Om meg

Snapchat-619424142.jpg

Hei, så gøy at du har funnet veien hit!

Jeg heter Jeanette Ruth Sveiven og har en lidenskap for å skape billedkunst du ser hva er.

Når ideene får blomstre til liv på lerretet med maling og tegning føler jeg meg fri. Som kunstner er jeg allsidig og som person er jeg fargerik, ekte, varm og drømmende. Jeg mener at kunst kan skape hverdagsmagi!

Jeg bor på et småbruk på Berger, i Drammen kommune. Her bor jeg med mann, tre døtre som er på vei ut av «redet», en hund, katter og tusenvis av bier. Med naturen som nærmeste nabo finner jeg inspirasjon til mitt arbeide.

Tegning som en gledelig aktivitet kan spores tilbake til kladdebøker på barne- og ungdomsskolen. På ungdomsskolen gikk det sport i å tegne aller finest for å få den beste karakteren «S». Jeg var også på kurs om kvelden for å lære om porselensmaling.

Jeg likte å tegne, men hadde ikke noen bevisste tanker om at dette kunne være evner å velge for veien videre. Utdannelse var ikke et hett tema i min familie den gangen. I 1993, når jeg var ferdig med ungdomsskolen, dro jeg ett år til USA som utvekslingsstudent.  

 

Drømmen om Amerika hadde fanget min oppmerksomhet! Det var en stor glede å få muligheten til å velge tegning og maling som valgfag på skolen dette året. Jeg kom hjem OL året 94` med en rekke tegninger og malerier. Nå var det plutselig flere rundt meg som forstod at dette var noe jeg hadde et talent for.

 

Drømmen om Amerika endte opp med at jeg kom hjem som nasjonalromantiker og elsket beltestakken min enda mer enn før. Altså, det var ikke lenger det store utland som var etterlengtet. Norge er virkelig landet hvor jeg slår røtter for fullt og jeg begynner etter hvert å oppsøke rosemaling som tradisjonskunst. Jeg imiterte rosemalere med telemarksstil.

Etter et kjipt år på allmennfaglig studielinje på videregående kom jeg året etter, inn på formgivningsfag på Åssiden videregående skole, og skole ble magisk gøy! Jeg fikk erfare hva mestringsfølelse virkelig er. Karakterer gikk til topps i alle fag! Jeg hadde truffet «en nerve». Den utøvende kunstneren Jeanette viste seg nok for første gang på denne tiden.

Kunst og kulturhistorie som fag på videregående blir et univers og interessefelt å fordype seg i. Jeg forelsket meg i antikken, renessansen, og store navn som Michelangelo og Da Vinci. Noe rører også kraftig ved meg når vi kommer til nasjonalromantikken her i Norge på 1800 tallet. Min identitet begynner å vokse, og jeg finner en tilhørighet gjennom kunsthistorien der Art Nouveau også er en altoppslukende kunstepoke. Siden dette har drømmen om å studere kunsthistorie aldri gitt helt slipp.

Det siste året på videregående måtte jeg bytte skole, og skolen gikk fra å være fantastisk gøy – til å bli vanskelig, der ulike utfordringer kom i veien. Modernismen vekket ikke min nysgjerrighet dette året. Å studere kunsthistorie virket etter hvert veldig uoverkommelig og etter videregående, ble det ikke mer skole på mange år. Interessen ble satt på vent, og dermed forsvant også litt av gnisten.

Jeg fant derimot kjærligheten tidlig, og som en kontrast til dette, døde min far tidlig. Med en litt brokete barndom ble det viktig for meg å prioritere familie, med ønske om å forme denne med stabilitet og trygghet. 

 

En måned før jeg fylte 23 ble jeg mamma for første gang, og familielivet ble viktig. Tre herlige jenter kom til verden og som hjemmeværende mamma ble det litt tid til akttegning, dekormaling og rosemaling også. Jeg gikk på kurs, produserte og solgte.

Etter hvert fulgte år med litt småjobber av ulike slag, før jeg begynte å studere som 34 åring. Fem år på skolebenken resulterte i en pedagogutdannelse med fagene musikk, engelsk, ungdomskunnskap, samt kunst og håndverk.

 

Jeg går "all in" i det jeg gjør, og det gjorde jeg også i rollen som lærer. Jeg gav alt og litt til i 2 år og 6 uker, så ble det bråstopp. Vanskeligheter med å sette grenser viste seg å gi meg en skikkelig nedtur i form av depresjon. Depresjon var ikke nytt i seg selv, men den oppstod som annerledes denne gangen, og jeg måtte velge bort læreryrket. I valget av pedagog som yrke hadde jeg med meg mest fornuft, og var ikke klar over at jeg ikke hadde med meg hjertet i tilstrekkelig grad.

Jeg liker å utvikle meg som menneske. I over 20 år har jeg gått i ulike former for terapi, noe jeg aldri ville være foruten. Dette har gitt meg en dybde og forståelse i følelser, fra altoppslukende lykke til det tunge og mørke. Som menneske er jeg lidenskapelig og inderlig, og følelsesregisteret blir ressurser når jeg skal skape med pensel eller blyant!

Kunst kan ta oss med på en reise, i en annen tid, inn i en stemning som kan få en til å drømme litt. Kunst kan også gi en følelse av tilhørighet og nytelse gjennom det en betrakter, og ser.

Gjennom å skape kunst kjenner jeg på mestring som igjen gir meg frihet! Valget om å følge denne veien er et stort skritt i riktig retning, til å bli den jeg er ment å være!

I januar 2020 bestemte jeg meg for å bli kunstner på fulltid. Det er i kunsten jeg hører hjemme.

 

Hva er egentlig et samfunn uten kunst og kultur?

Jeg tror vi trenger det estetisk vakre rundt oss, hver dag. Det være seg naturens farger og former, eller vakre linjer på et møbel. Jeg tror på at vi trenger både den figurative og abstrakte kunsten, og en kombinasjon av disse. Jeg tror på mangfold og fellesskap. Jeg tror også at vi må spille mer på lag med naturen, og oppsøke det som er grunnleggende naturlig for oss.

Mine arbeider er preget av variasjon i valg av motiv, tema og teknikker. Jeg fryder meg med det klassisk figurative, «du ser hva det er type kunst», der presisjon og detaljer får fokus. Figurativ kunst er virkelig en malestil som ligger mitt hjerte nær. Linjene og formene jeg bruker er sterkt knyttet til tradisjonskunst og tidligere kunstepoker.

Foto: Tuva Sveiven

Snapchat-507183745.jpg