top of page

"Hvilket Norge vil vi ha? "

_Stolt_ 61 x 135 cm


Mat er primærbehov. Mat er kultur. Mat er identitet. Mat er viktig.

La meg ta deg med på en tidsreise frem i tid.

Husdyrene i maleriet representerer hele det norske landbruket, med hver enkelt bonde og med hvert enkelt dyr. Bier, kyr, gammelnorsk spælsau, høns, gris og geit er alle høyt respekterte og viktige for nasjonen. Det dansende paret på Slottsplassen har god grunn til å svinge seg i en av Norges nasjonaldrakter.

Slik har det ikke alltid vært.

Går vi 130 år tilbake i tid var Norge heløkologisk og hadde vært det i flere tusen år. Så skjedde det noe. Vi havnet på ville veier. Det norske landbruket ble nedprioritert, selvforsyningsgraden ble tilsidesatt for importvarer, ren mat ble byttet ut med ultraprosseserte varer. Profitt overgikk all fornuft og matkjedene satt med makta. Samtidig gikk politikere og forbrukere rundt i blinde og forstod ikke hvorfor Norges innbyggere ble sykere og sykere.

Denne skremmende utviklingen kan leses fra venstre til høyre i maleriet: væromslaget, uttrykket til hønsene og med detaljer som at kløverhumla var i ferd med å dø ut. Hanen så hva som var i ferd med å skje og varslet allerede når det var blå himmel, men uten hell. Både dyr og bønder følte seg tråkket på, derav høns som tråkker i matfatet. De ble ikke lyttet til, tatt på alvor. Tiden gikk og mørke skyer samlet seg opp til uvær, inntil tiden kom til den sorte høna som ser direkte mot oss for å fortelle at nå er det alvor. Nå må vi våkne.

Heldigvis var det noen blomster som ropte: «Forglemmegei».

I dag har kunnskap og folkeopplysning klart å snu den negative utviklingen i det norske landbruket. Vi har forstått at maten vi spiser ikke produseres i butikken, men kommer fra naturen som er kilde nummer én til næring. Naturen er opprinnelsen vår og med tiden har vi endelig kommet dit at vi har funnet tilbake til røttene våre. Disse røttene illustreres med ulike urkornslag i forgrunnen av maleriet, som svarthavre, svedjerug, enkorn, emmer, bygg og spelt. Jorda er et levende vesen, derav den brune bakgrunnen og omriss på lerretene. Vi har den kun til låns og det er vår plikt å forvalte den godt.

I dag ser verden mot Norge med beundring: Vi er det første landet i verden til å bli heløkologisk i moderne tid. Vi har en høy selvforsyningsgrad og primærnæringen har fått en etterlengtet renessanse. Produksjon basert på norske ressurser som korn, kjøtt, grønnsaker, frukt og fisk er god og stimulerer befolkningen til økt bruk av norske produkter. Livsstilsykdommer er på god vei ned, noe hele samfunnet tjener på. Alle Norges dyr har gress under bena, og igjen er dyr og mennesker forent i en balanse som er bærekraftig på lang sikt. Når respekten for dyra gjenvinnes og blir prioritert, så gir det gevinst i form av ren mat og trygg mat til folket. Fremtiden ser lys ut.

Å hente frem bevisstheten om bruk av ressurser fra fortiden har nådd helt frem til Slottsplassen og Slottet, som kanskje er Norges fremste symbol på stolthet. Kongehuset vårt og dets representanter er jordnære mennesker til tross for den opphøyde rollen. Kunsten er å ikke miste bakkekontakt.

Nå, i 2023, velger jeg å tro at vi står ved et vendepunkt som vil ta oss i en retning der viktige verdier for nasjonen blir valgt og hvor norsk matproduksjon blir prioritert. Jeg velger å tro at det i 2030 vil være gjevt å være bonde, både sosialt og økonomisk. Jeg velger å tro at yrket blir høyt respektert, både fordi det er livsviktig og fordi det ligger et hardt og genuint arbeid bak.

For Norge trenger bonden og det forstod vi akkurat i tide. Vi er et stolt land og flagget er heiset til topps.

Dette tre-delte oljemaleriet har en lerretsstørrelse på 61 x 135 cm. Maleriet er til salgs.

De flotte og stolte hønsene kommer fra Lørdal Gaard: https://www.lordalgaard.no/ 

Foto: Henning Photo https://henningphoto.net/

bottom of page