"Telemarksfeet, en glemt nasjonalskatt?"
En stor del av min kunstneriske praksis er å oppsøke gårder i Norge som produserer mat på lag med naturen.
Her kommer noen refleksjoner:
Hva med å ta med naturen inn i en tid hvor kanskje mange av oss er frakoblet nettopp naturen, for hvor kommer maten egentlig fra? Hvordan har vi som nasjon kommet dit at vi er neste lavest i verden på selvforsyning av mat?
De siste 50 årene har tre av fire gårder blitt lagt ned, i tall er det 155 000 gårder i 1970 og i dag er det igjen 37 000. Landet vårt gror igjen som følge av jordbruksarealer ute av drift.
Jeg ønsker å formidle og belyse at norsk matproduksjon gradvis og i det stille legges ned.
Telemarksfeet kan være et utmerket bilde på utviklingen som kan se ut for å gå i feil retning.
Den er Norges eldste storferase, og har vært sett på som et nasjonalsymbol.
Etter andre verdenskrig ble Telemarkskua byttet ut til fordel for raser som gav mer volum av melk og kjøtt. Dette satte etter hvert Telemarkskua på rødlista over truede norske husdyrraser som følge av en landbrukspolitikk med fokus på sentralisering, effektivisering og industrialisering.
Har Telemarkskua, som er meget godt egnet for å gå på utmarksbeite, en verdi langt utenfor volum av kjøtt og melk?
Vi har mulighet for å være selvforsynt på blant annet storfekjøtt, likevel velges dette bevisst bort til fordel for importert kjøtt og vi som nasjon går dermed «over bekken etter vann».
Om vi ser til 1800 tallet og hva som ble løftet frem for vår nasjonsbygging, så ble de norske bygdene viktige og vår måte å produsere maten på formet oss som nasjon. Vi må ha mat, da som nå. Husdyrraser tilpasset norske forhold hadde en stor verdi.
Er vi i ferd med å skusle bort det som var del av identiteten og stoltheten vår som ligger i det å produsere mat til folket på norske ressurser? Har velstanden og kjøpekraften gjort oss sløve og likegyldige, og tar vi maten for gitt?
Kan Telemarksfeet, som representant og symbol på verdien av norsk matproduksjon i Norge i dag, være en del av løsningen for et mer selvforsynt og klimavennlig Norge?
Kanskje naturen har svarene på hva som er fremtidens landbruk bare vi klarer å lese den og koble oss på på nytt.